fredag 14. desember 2012

På skolen fra starten av


Det er nå en god stund siden vi flyttet fra Cuenca  og begynte på Mushuk Kawsay (skolen). Kanskje på tide å fortelle litt…

Vi var forberedt på å begynne, men nervøse. Første dagen vi var på skolen var bare for å finne ut av hva vi skulle gjøre, og hvor mange timer vi skulle ha med hvilke klasser. Derfor fikk vi ikke noe mer inntrykk av skolen eller elevene.
Neste dag begynte vi på ordentlig. Vi møtte Rektor Rafael på kontoret, og han viste oss til klassene vi først skulle ha. Vi var begge forberedt på å bare observere de første timene, og senere få rolle som assistenter. Derfor ble det litt sjokk da jeg kom inn og presenterte meg, for så å ta over timen! Må si at jeg klarte å lære bort ganske mye engelsk da 2. klasse videregående lærte å si «I like you teacher!», og fortsatte å si dette hver gang de så meg resten av uka. I og med at det var en vikar første dagen jeg kom så tenkte jeg at det ville bli bedre, men læreren dukket ikke opp den uka. På mandagen møtte jeg opp til skolestart 7:30 og skulle ha 1. videregående. Heldigvis hadde jeg forberedt noen verb til denne timen (verbet «to be»). I tredje time kom læreren og spurte Ellen Maud om hun ikke kunne komme å hjelpe henne med engelsken. Hun fikk da til svar at jeg var der alt. Derfor, da jeg kom inn til tredje time, satte alle elevene seg, og læreren også, for å bli undervist.

Det viste seg at i 2. videregående var det samme lærer som i 1. videregående. Derfor endte jeg opp med å ha alle disse timene alene fra dag en! I første videregående fikk jeg heldigvis kopi av boka, men i andre fikk jeg ikke noe, og det viste seg snart at læreren hadde sluttet på skolen og ikke kom tilbake. Derfor tok jeg for meg verb og tekster som fantes i disse bøkene, og prøvde det beste jeg kunne å lære bort noe. Men de kunne iallfall « I like you teacher!».

Første ukeplan var fire timer med 1. VG, to timer med 2. VG, fire timer med 3. VG, fire timer med 9. klasse og en time med prekinder (yngste klassen 3-6 år). Der jeg hadde 1. og 2. VG og, etter hvert prekinder, helt alene.

Det er en utfordring når man bare har hatt seks uker spansk å skulle undervise i en spansktalende klasse! Derfor gikk det meste på engelsk uten at de antagelig forstod så mye. Det er også utfordrende å undervise når man ikke har lærebok med tekster som trengs og fasit. Det ble derfor mest til at 2. VG lærte å si «I like you teacher» og om ikke jeg trengte en kjæreste å dra tilbake til Norge med. 1. VG har jeg ikke peiling på hva egentlig lærte.

Prekinder, som er den minste klassen, og som jeg skulle ha en time i uka i engelsk med en annen lærer var der verre med. Det ble nemlig slik at den andre læreren ikke dukket opp til timene, og jeg hadde dermed de minste alene. For meg som da nesten ikke snakket spansk, ble det til at jeg klarte å holde styr på dem i ti minutter med en sang, før de mistet konsentrasjonen og føk til alle kanter! Første time alene ble det til at jeg måtte slepe ti gutter så plass (hvorfra de løp av gårde igjen), og minst seks av ungene begynte å gråte.
Neste gang var litt bedre da jeg klarte å holde styr på dem i femten minutters tid med å lære dem dyrenavn og navn på frukt, og «en og to og tre indianere» (som forresten ikke er så bra å si eller synge her). Mens jeg sang dette forsvant det flere og flere av guttene. Dette prøvde jeg selvfølgelig og ikke bry meg om, men da alle stilte seg på et bord og dette raste sammen, ble det vanskelig å ikke bry seg! Det derfor til at jeg dro barna på plass og kjeftet resten av timen. Bare fem begynte å gråte denne timen så var jo en forbedring.

Neste gang etter dette, fant jeg ut at det var best å holde på konsentrasjonen deres så lenge som mulig med sang. Derfor prøvde jeg intenst å få dem med på «Hode, skulder, kne og tå» da de begynte å løpe rundt, men etter fem minutter var det kjedelig å stå på pulten og alle hoppet ned; en etter en. Etter tjukkasen var rast ned over diverse unger, og utallige musikkinstrument var blitt spilt på én gang, og fem til var begynt å gråte så jagde jeg alle ut til friminutt.

På nåværende tidspunkt så må jeg si at det er mye bedre da det er kommet en ny engelsklærer som snakker engelsk, og at GUS- elevene er kommet. Dermed er vi nå tre stykker i 1. VG og 9. klasse, og to i 2.- og 3.-VG, og prekinder er helt overlatt til Katrine fra GUS. Dermed er jeg nå mye mer assistent enn lærer, og har dermed fått mange flere henvendelser fra elevene, og mange flere kjærlighetserklæringer (spesielt fra to i 2.VG).  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar