Familielivet for Maudsen

Rett etter gudstjenesten søndag den 26 august, skulle Åse kjøre Gina og meg til vær vår vertsfamilie. Paul min "far" var jo i kirka og hadde med seg bilen, så hvorfor i alle dager skule Åse trenge å følge meg bort... Så det var rett inn i bilen, veiledet av 10 åringen som faktisk kunne noe få ord på engelsk. Jeg ble godt tatt i mot av resten av fam., og ført opp til et rosa prinsesse rom (bilde kommer senere), som skulle bli mitt rom for de neste 4 ukene. På veien ned til stua igjen, hørte jeg at det ringte på døra, og ble litt oppmuntret i god tru på at det var Åse som allerede kom for å hilse på... Men nei da! Inn døra kom broren til min "far", hans kone og tre barn. Svigerinnen til min "far" hadde nemlig geburstag, og den skulle jo feires akkuratt her. Så min førte dag i min nye fam. ble et familieselskap (og ja jeg har vert i tre til etter det...).

Jonathan den eldste gutten i  huset (10 år) fortalte meg hele den første uka at han bursdag på førstkommende fredag. Det var umulig å misforstå selv på spansk. Så snill som jeg er bestemte jeg meg for å kjøpe en geburstagsgave til han, og som jeg fort fant ut hadde de verken lest Harry Potter bøkene, eller sett filmene. Så jeg kjøpte de 3 første filmene til han, og 1 film til meg selv for tilsammen 5 dollar (det tilsvarer 30-35 Kr), så da var jeg igrunn veldig fornøyd. Gaven ble en suksess! Vi har hatt tre kvelder der hele fam. har samlet seg for å se film, og det har vært kjempe koselig! Men det viktigste av alt, de var kjempe fornøyde med filmvalget! 

Så til det litt negative; så norsk som jeg er liker jeg å ha litt alene tid til å kunne slappe av, og tenke i fred. Men som den pliktoppfyllende fam som jeg har, sørger de for at jeg aldri er alene. Det vil si at hvis de skal ut og handle, så må jeg bli med. Et eks er dagen vi dro på jakt etter ett penal, gutten i huset trengte ett nytt, og da måtte hele fam på 5+meg gå/kjøre rundt for å finne det riktige penalet (det var moren i huset som var nøye på hvordan det skulle være, ikke gutten). Det tok oss mellom 1 og 2 timer...

Når barna i huset har omgangsyken så blir det jo for dumt hvis ikke jeg også får det... Så forje mandag ble jeg derfor liggende syk etter å ha kasta opp kvelden før, det var igrunn greit for fam min tok godt vare på meg.  Etter det har jeg vært ekstremt matlei, og ønsker egentlig å slippe og spise. Men fam min har gitt meg mer mat enn noensinne! Så til Gina har jeg sagt at når vi flytter til Canar, har jeg ikke tenkt til å spise noe kjøtt og spesielt ikke kylling!  Og i dag til middag når jeg trudde at jeg satt og spiste blekksprut, viste det seg at jeg faktisk satt og spiste ku-mage... 

- Skrevet av Ellen Maud 

Marsvin-opplevelser hittil

I løpet av en ukes tid har jeg nå spist marsvin tre ganger. De spiser det her i festlige anledninger og det går for å være veldig fin og dyr mat. Første gangen var med skolen der vi ble tatt med på en restaurant og betalte fem dollar hver. Førsteinntrykket var bra da jeg syntes det var en god opplevelse og ganske godt med mye forskjellig tilbehør, og da familien min spurte om jeg likte det, svarte jeg: «Ja, veldig smakfullt!» som er den eneste måten jeg har lært å beskrive mat på. Skulle kanskje ikke ha gjort det.

 Andre gang var allerede dagen etter (forrige lørdag) da mora her i huset spurte om jeg ville være med til, har jeg nå forstått (tror jeg), familien til kona til eldstesønnen. Skjønt jeg fortsatt ikke er helt sikker på om han heter Juan eller Carlos. Selskapet begynte kl. seks og dermed var det akkurat da vi dro hjemmefra, og ankom ca. halv sju. Jeg ble tatt med inn i et hus hvor jeg hilste på en rekke slektninger og ble bedt om å sitte. Etter rundt ti minutter gikk vi videre til et annet hus hvor jeg hilste på enda flere slektninger og ble tatt med på baksiden av huset hvor marsvinene ble tilberedt. Det er ikke her snakk om elektrisk grill, men grill der man sveiver forhånd fire marsvin om gangen tredd på hvert sitt spyd. Jeg skjønte jo etter hvert at jeg aldri skulle vært med å se på tilberedelsen, iallfall ikke for så lenge, for som nordmann er jeg ikke helt på det rene med å se hele dyr bli stekt og iallfall ikke når man ser litt innvoller og diverse bli stappet tilbake når de nesten faller ut. Etter å ha sett hvordan de trer på marsvinene på spyd da første runde var ferdig stekt, ble jeg heldigvis tatt med inn for å se på TV og for å hilse på flere ankomne slektninger. Omtrent kl. halv ni kom endelig maten og resten av selskapet ute inn. Det var ikke da snakk om å samle seg rundt et bord og å skru av TV’en, nei, vi fikk maten servert på engangstallerkener der vi satt og med skje til å spise med. Og, selvfølgelig, fikk jeg delen med innvoller. Det å ha tallerkenen i fanget og å spise med skje er ikke akkurat en tradisjon jeg tenker å ta med meg videre. Jeg hadde ikke lyst på marsvin med det første etter den kvelden.

Tredje gangen var i går kveld da vi skulle til et sted ti minutter unna Paute for å besøke faren til mora, og for å feire bursdag til en slektning. Her i huset har de ikke bil så vi tok bussen til Paute og en slags taxi derfra. Vi gikk så til en liten kiosk hvor den ene broren og hans kone jobber og som er en del av huset de bor i. Etter litt ventetid, et besøk på kirkegården og et kaffe besøk i et rom bak butikken hvor jeg fikk høre at hanene der var til for hanekamp, gikk turen til et annet hus hvor det bare var dekt med plast over noen av vinduene, og rensligheten ikke var helt på topp. Her var kjøkkenet et samlingsrom hvor TV og DVD-spiller stod oppå kjøleskapet og en gruppe stoler var samlet i et hjørne. Men det var ikke her heller at festen skulle foregå. Til festen ankom vi først etter en katolsk gudstjeneste og et besøk innom huset til faren til mora her hvor det hang en rekke forskjellige Panamahatter som han hadde laget. Festen var på en restaurant og vi fikk maten bare tre kvarter senere. Må si det var en bedre med marsvin når jeg ikke hadde sett på tilberedelsen og da jeg ikke fikk innvoller, men for meg som ikke er så veldig glad i kjøtt fra før av så blir det i mektigste laget. Kjøttet minner om kylling i konsistens og litt i smak, men en del av kjøttet er ganske seigt og mye mektigere på smak. Selv om det er veldig koselig å delta på sånne festlige tilstelninger så må jeg si at jeg håper det blir en stund til neste gang.

                                                          -          Skrevet av Gina

Familie og skole

Nå er det slutten på vår fjerde uke her i Cuenca, og vi har dermed hatt språkkurs i fire uker, og bodd i familie i to. Det å bo i familie har vært både opp og ned. På en side er det veldig greit med noen som steller for deg; lager mat, vasker klærne dine, fikser senga osv. Men på en annen side er det ikke bare lett å skulle komme inn i en fremmed familie, og særlig når dere ikke snakker samme språk. For meg går det fortsatt i en-stavelser, og jeg holder meg stort sett til å svare på spørsmål – ikke stille dem, og merker det er vanskelig for begge parter. Jeg har litt en følelse av å være i veien, uten at jeg tror de tenker det. Men må også si at familien tar veldig godt vare på meg, og det er ikke mangel på gjestfrihet.

Når det gjelder språkskolen så føles det som en ganske stor lettelse å komme dit om morgenen og som en stor byrde utover da hodet proppes med nye ting på spansk. Må nok si at jeg på dette stadiet er veldig lei spansk og tenker at jeg aldri skal lære et nytt språk igjen! På en annen side så vet jeg (mer enn jeg føler) at det er stor forbedring og framgang på disse fire ukene. Nå går undervisninga stort sett på spansk og jeg prøver til og med å svare på samme språk, men det er tungt og jeg ser en lang, svingete og bratt vei foran meg. Lyspunktene i undervisningen er når vi blir tatt med ut av klasserommet og med et sted i byen. Da får vi se kulturen, historien, menneskene og hvilke butikker og gater vi burde gå i, og hvilke vi burde holde oss unna. For omtrent to uker siden var vi på «El Banco Central» som er bygget oppå et arkeologisk funn etter Inca og Cañaris. Her er det illustrert hvordan Cañaris og Incaene levde og var, og noe av deres historie. Ellers er det utstilt etterlikninger av de forskjellige folkestammene i Ecuador, med deres tradisjonelle klær og skikk. Det er også en hage med masse forskjellige planter og fugler. Det er også et veldig stort pluss å bli kjent med de andre som er på samme språkskolen (veldig mange nordmenn for tida).

Skolen har flere ettermiddag- og kveldstilbud og Ellen Maud og jeg har deltatt et par ganger på salsakurs. Her må jeg innrømme at jeg to venstreføtter og ingen retningssans når det gjelder hvilken vei vi skal snurre. Etter salsatimen sist torsdag ble vi (alle som var der) invitert på middag til salsalæreren. Det viste seg at han bodde et stykke borte og taxi var derfor nødvendig. Det ble en halvtimes kjøretur med åtte personer og en Golden retriever i en femmanns-taxi. Ble tatt med til et stort hus med åpen løsning (dvs. uten tak og med hage i midten av huset) og med malerier overalt. Middagen ble servert halvannen til to timer seinere på kjøkkenet, og spist i et stort rom med en enorm peis. Læreren tok for øvrig ikke hintet da vi spurte om han pleide å fyre i peisen (det er nemlig ganske kaldt her om kveldene spesielt), men svarte at han gjorde det noen ganger. Etter et langt besøk og en time etter vi foreslo at vi kanskje måtte komme oss hjem, ble det ringt etter taxi og alle ble kjørt hjem; en ganske lang kjøretur når man skal av fem forskjellige steder.

                                                                                                                                                   - Skrevet av Gina

 

Nei, det er ikke aloe vera, men en plante man kan lage tequila av (i følge læreren til EM)

Søte å se i bur, men morsommere å se i det fri som på neste bilde!

Dette er bare en av mange hunder som

                                         jeg gjerne skulle tatt med hjem