Marsvin-opplevelser hittil

I løpet av en ukes tid har jeg nå spist marsvin tre ganger. De spiser det her i festlige anledninger og det går for å være veldig fin og dyr mat. Første gangen var med skolen der vi ble tatt med på en restaurant og betalte fem dollar hver. Førsteinntrykket var bra da jeg syntes det var en god opplevelse og ganske godt med mye forskjellig tilbehør, og da familien min spurte om jeg likte det, svarte jeg: «Ja, veldig smakfullt!» som er den eneste måten jeg har lært å beskrive mat på. Skulle kanskje ikke ha gjort det.

 Andre gang var allerede dagen etter (forrige lørdag) da mora her i huset spurte om jeg ville være med til, har jeg nå forstått (tror jeg), familien til kona til eldstesønnen. Skjønt jeg fortsatt ikke er helt sikker på om han heter Juan eller Carlos. Selskapet begynte kl. seks og dermed var det akkurat da vi dro hjemmefra, og ankom ca. halv sju. Jeg ble tatt med inn i et hus hvor jeg hilste på en rekke slektninger og ble bedt om å sitte. Etter rundt ti minutter gikk vi videre til et annet hus hvor jeg hilste på enda flere slektninger og ble tatt med på baksiden av huset hvor marsvinene ble tilberedt. Det er ikke her snakk om elektrisk grill, men grill der man sveiver forhånd fire marsvin om gangen tredd på hvert sitt spyd. Jeg skjønte jo etter hvert at jeg aldri skulle vært med å se på tilberedelsen, iallfall ikke for så lenge, for som nordmann er jeg ikke helt på det rene med å se hele dyr bli stekt og iallfall ikke når man ser litt innvoller og diverse bli stappet tilbake når de nesten faller ut. Etter å ha sett hvordan de trer på marsvinene på spyd da første runde var ferdig stekt, ble jeg heldigvis tatt med inn for å se på TV og for å hilse på flere ankomne slektninger. Omtrent kl. halv ni kom endelig maten og resten av selskapet ute inn. Det var ikke da snakk om å samle seg rundt et bord og å skru av TV’en, nei, vi fikk maten servert på engangstallerkener der vi satt og med skje til å spise med. Og, selvfølgelig, fikk jeg delen med innvoller. Det å ha tallerkenen i fanget og å spise med skje er ikke akkurat en tradisjon jeg tenker å ta med meg videre. Jeg hadde ikke lyst på marsvin med det første etter den kvelden.

Tredje gangen var i går kveld da vi skulle til et sted ti minutter unna Paute for å besøke faren til mora, og for å feire bursdag til en slektning. Her i huset har de ikke bil så vi tok bussen til Paute og en slags taxi derfra. Vi gikk så til en liten kiosk hvor den ene broren og hans kone jobber og som er en del av huset de bor i. Etter litt ventetid, et besøk på kirkegården og et kaffe besøk i et rom bak butikken hvor jeg fikk høre at hanene der var til for hanekamp, gikk turen til et annet hus hvor det bare var dekt med plast over noen av vinduene, og rensligheten ikke var helt på topp. Her var kjøkkenet et samlingsrom hvor TV og DVD-spiller stod oppå kjøleskapet og en gruppe stoler var samlet i et hjørne. Men det var ikke her heller at festen skulle foregå. Til festen ankom vi først etter en katolsk gudstjeneste og et besøk innom huset til faren til mora her hvor det hang en rekke forskjellige Panamahatter som han hadde laget. Festen var på en restaurant og vi fikk maten bare tre kvarter senere. Må si det var en bedre med marsvin når jeg ikke hadde sett på tilberedelsen og da jeg ikke fikk innvoller, men for meg som ikke er så veldig glad i kjøtt fra før av så blir det i mektigste laget. Kjøttet minner om kylling i konsistens og litt i smak, men en del av kjøttet er ganske seigt og mye mektigere på smak. Selv om det er veldig koselig å delta på sånne festlige tilstelninger så må jeg si at jeg håper det blir en stund til neste gang.

                                                          -          Skrevet av Gina