Over dammen: Familie og skole

Nå er det slutten på vår fjerde uke her i Cuenca, og vi har dermed hatt språkkurs i fire uker, og bodd i familie i to. Det å bo i familie har vært både opp og ned. På en side er det veldig greit med noen som steller for deg; lager mat, vasker klærne dine, fikser senga osv. Men på en annen side er det ikke bare lett å skulle komme inn i en fremmed familie, og særlig når dere ikke snakker samme språk. For meg går det fortsatt i en-stavelser, og jeg holder meg stort sett til å svare på spørsmål – ikke stille dem, og merker det er vanskelig for begge parter. Jeg har litt en følelse av å være i veien, uten at jeg tror de tenker det. Men må også si at familien tar veldig godt vare på meg, og det er ikke mangel på gjestfrihet.

Når det gjelder språkskolen så føles det som en ganske stor lettelse å komme dit om morgenen og som en stor byrde utover da hodet proppes med nye ting på spansk. Må nok si at jeg på dette stadiet er veldig lei spansk og tenker at jeg aldri skal lære et nytt språk igjen! På en annen side så vet jeg (mer enn jeg føler) at det er stor forbedring og framgang på disse fire ukene. Nå går undervisninga stort sett på spansk og jeg prøver til og med å svare på samme språk, men det er tungt og jeg ser en lang, svingete og bratt vei foran meg. Lyspunktene i undervisningen er når vi blir tatt med ut av klasserommet og med et sted i byen. Da får vi se kulturen, historien, menneskene og hvilke butikker og gater vi burde gå i, og hvilke vi burde holde oss unna. For omtrent to uker siden var vi på «El Banco Central» som er bygget oppå et arkeologisk funn etter Inca og Cañaris. Her er det illustrert hvordan Cañaris og Incaene levde og var, og noe av deres historie. Ellers er det utstilt etterlikninger av de forskjellige folkestammene i Ecuador, med deres tradisjonelle klær og skikk. Det er også en hage med masse forskjellige planter og fugler. Det er også et veldig stort pluss å bli kjent med de andre som er på samme språkskolen (veldig mange nordmenn for tida).

Skolen har flere ettermiddag- og kveldstilbud og Ellen Maud og jeg har deltatt et par ganger på salsakurs. Her må jeg innrømme at jeg to venstreføtter og ingen retningssans når det gjelder hvilken vei vi skal snurre. Etter salsatimen sist torsdag ble vi (alle som var der) invitert på middag til salsalæreren. Det viste seg at han bodde et stykke borte og taxi var derfor nødvendig. Det ble en halvtimes kjøretur med åtte personer og en Golden retriever i en femmanns-taxi. Ble tatt med til et stort hus med åpen løsning (dvs. uten tak og med hage i midten av huset) og med malerier overalt. Middagen ble servert halvannen til to timer seinere på kjøkkenet, og spist i et stort rom med en enorm peis. Læreren tok for øvrig ikke hintet da vi spurte om han pleide å fyre i peisen (det er nemlig ganske kaldt her om kveldene spesielt), men svarte at han gjorde det noen ganger. Etter et langt besøk og en time etter vi foreslo at vi kanskje måtte komme oss hjem, ble det ringt etter taxi og alle ble kjørt hjem; en ganske lang kjøretur når man skal av fem forskjellige steder.

- Skrevet av Gina