Over dammen: Reisen

Da det bare var tre dager til avreise ble første klesvask satt på (enkelte forandrer seg aldri). Det er mye å tenke gjennom når man skal ha med seg alt man trenger for et år, og uten å overgå 23 kg. Klærne ble iallfall stort sett tørre kvelden før og dagen gikk med til å pakke det siste (det vil si nesten alt).

Etter et par timer med søvn stod vi opp og satt snart på bussen til Gardermoen, ikke snakk om å bli kjørt, og tok en siste kontroll for å se om vi hadde med alt. Vel framme på gaten, etter litt ompakking på grunn av overvekt, fikk vi vite at flyet var forsinket grunnet datafeil i Amsterdam. Dette førte til en time forsinkelse, og tida i Amsterdam ble noe knapp før neste fly gikk.

Ni timer seinere kjente vi en vegg av fuktig varme slå mot oss da vi gikk av flyet i Panama. Der fikk vi en tidlig og god natt på hotell før reisen gikk til Quito. I Quito fikk vi an varm velkomst av to ecuadorianere som smilte og vinket med navnene våre i hånda. Vi ble tatt med på lunsj hvor Ellen Maud og jeg endelig fikk spise vår lenge etterlengtede potetsuppe, og hvor vi fort ble kjent med våre nye venner. Det ble også tid til en tur til ekvator før vi skulle ta enda et fly og denne gangen til Cuenca. Våre nye venner fikk en melkesjokolade som takk, og vi fikk telefonnumre og beskjed om at vi måtte ringe hvis vi trengte noe som helst.

Den beste flyturen må ha vært fra Quito til Cuenca; det er utrolig å se den ene vulkanen etter den andre stikke opp fra skyene, og landskapet ellers fra lufta. Og, ja, vi kom oss til Cuenca.