For noen måneder siden var det festival i Quichuakirken i Cañar. Det betydde at hele lørdagen og søndagen ville det være opplegg. Gina og jeg skulle delta på dette sammen med Ann Kristin og resten av ungdomsgruppa. Gudstjenesten på lørdag skulle begynne 09:30, men Gina og jeg kom oss ikke avgårde før kl. var 09:38, og det tar nesten en halvtime og komme seg dit. Da vi endelig ankom kl. 10:05, hadde ikke gudstjenesten begynt da det ikke fantes strøm i kirka, i tillegg til at de fleste hadde ikke kommet enda (så med andre ord var vi ikke så sene). Etter gudstjenesten var det lunsj, og da måtte vi betale 25 cent for en stor plasttallerken, som vi først fikk servert en god porsjon suppe i (som var et stort nok måltid i seg selv), for så en god porsjon ris, kjøtt og litt saus. Det smakte veldig godt!
I kirka fortsatte programmet, det var et foredrag på quichua, så vi bestemte oss heller for å dra og komme til bake senere. Veien gikk da til en fest med ungdomsgruppa, der vi danset, lekte og hadde det super gøy. På kvelden igjen var det en ny gudstjeneste i kirka, i kombinasjon med talentkonkurranse for de som hadde meldt seg på. Det var en veldig annerledes opplevelse.
Søndag var programmet ganske likt som dagen før, men litt andre innslag. Det interessante var at vi i ungdomsgruppa skulle synge to sanger, en på spansk og en på quichua (som om det ikke var vanskelig nok med den spanske), og dette skulle vi gjøre i nasjonaldraktene deres. Om vi ikke har fått mye oppmerksomhet før, så fikk vi det da. Folk stirret som gale, og det var mange flere som tok kontakt med oss for å snakke, og for å høre hvor vi kom fra. Det var en veldig morsomt å få en så positiv respons, men det var veldig deilig å få av seg drakta etterpå. Alt i alt var den helga veldig morsom.
På fredag en uke senere, dro Gina og jeg til Cuenca for å ha noen timer med språkopplæring, jeg fikk føle på det at jeg hadde kommet langt på vei i spansken, og at jeg da greide å ha en litt lengre samtale, og godt føltes det. Senere på kvelden skulle vi møte de andre fra ungdomsgruppen og dra på tivoli og ha det gøy, men først så strevde vi med å forstå dem over telefon, for så, etter vi hadde ankommet, at vi i grunn nesten ikke forstod noe som helst... Så plutselig følte jeg ikke lenger at spansken var så bra.
På lørdag så hadde vi ansvaret for aktivitetene på møte med ungdomsgruppene, og det trur vi ble en suksess. Først hadde vi ti-kast, for så å ha slå-på-ring, det så ut som alle hadde det gøy (til og med jentene). Det ble selvfølgelig fotball etter møtet var over, men annet er ikke å forvente.
19. november, altså min bursdag, ble super! Vi tok en tidlig start på helga ved å dra ned til Cuenca på onsdag kveld (16. nov). På torsdag hadde vi avtalt med vertsfamiliene våre og komme på besøk. Det var veldig morsomt, for i begynnelsen var alle «søknene mine» veldig beskjedene, men det tok ikke lange tiden før vi var i gang igjen med tulling og fjasing. Familien min var stolt over hvor god jeg hadde blitt i spansk, og var så fornøyde over at de ikke trengte å si noe på engelsk. Dagen etterpå (fredag) hadde vi avtalt med to andre flotte norske jenter at vi skulle på SPA, for å feire min bursdag. Vi bestemte oss for å ta et pakketilbud, der vi ble guidet rundt sånn at vi gjorde ting i best mulig rekkefølge, samt at vi fikk beskjed når hver av oss skulle få massasje og ansiktsbehandling. Det var superdeilig! Lørdag fløy vi rundt for og finne alt vi trengte til selskapet senere på dagen, for jeg skulle jo feires. Jeg var i grunn strålende fornøyd, for jeg fikk en piñata :D. Senere på kvelden dro vi også på konsert, der min fantastiske språklærer skulle spille med bandet sitt. Det var rett og slett en super-duper helg! Forresten, for de som lurte og som også leser denne bloggen; jeg vant veddemålet!
- skrevet av Ellen Maud
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar